Arverett i Tyskland — en oversikt

Arveretten i Tyskland er regulert i femte bok av Bürgerliches Gesetzbuch (BGB) — §§ 1922-2385. Når en person dør, går hele arven direkte over til arvelaters arvinger (universalsuksesjon § 1922 BGB). Arveretten inndeles i arv etter loven og testamentsarv. Når arvelater ikke har opprettet ingen testament, arver hhv. slektningene og ektefellen etter loven.

Arv etter loven

Arvingene etter loven inndeles i arvegangsklasser også kalt parenteler. Med parentel forstårs alle slektninger som nedstammer fra arvelater. Arvinger av første arvegangsklasse er derfor personer av arvelaters eget parentel — avdødes barn, barnebarn, osv (§ 1924 BGB). Arvingene av annen arvegangsklasse er avdødes foreldre og deres etterkommere (§ 1925 BGB). Arvingene av tredje arvegangsklasse er besteforeldre og deres etterkommere (§ 1926 BGB). Den fjerde arvegangsklassen utgjøres av avdødes oldeforeldre og deres etterkommere og i den femte arvegangsklassen finnes alle fjernere forfedre og deres etterkommere. Innenfor parenteler arves det etter linjer. Når det hverken finnes arvinger i en av de fem arvegangsklassene eller en gjenlevende ektefelle, går arven til delstaten der arvelater på tidspunktet for arvefallet hadde sin bostedsadresse (§ 1936 BGB). Etter §§ 1942 ff. BGB er arvingene berettiget til å frafalle arven. Dersom flere arver, blir de arvinger i felleskap — dvs. de eier avdødes formue i felleskap (§ 2032 BGB). Arvingene kan enten forvalte arven sammen eller skifte arven.

Første arvegangsklasse, § 1924

Barn arver likt (§ 1924 IV BGB). Innenfor en nedstigende linje — dvs. etterkommere av etterkommere osv. — utelukker enhver arving sine egne etterkommere. Adoptivbarn og fosterbarn er også arveberettiget.

Annen arvegangsklasse § 1925

Når foreldre arver, arver de likt. Når mor eller far er død, arver deres etterkommere i stedet. Når de ikke har etterkommere arver gjenlevende ektefellen alt (§ 1925 II, III BGB).

Tredje arvegangsklasse § 1926

Arver besteforeldre, arver de likt. Er én i et besteforeldrepar død, arver hans/henness etterkommere hans/hennes andel.

Hvis døde ektefelle ikke har etterkommere, arver gjenlevende ektefelle hans/hennes andel. Når begge i et besteforeldrepar er døde og ikke har etterkommere, arver det andre besteforeldreparet alt (§ 1926 III BGB).

Fjerde og femte arvegangsklasse §§ 1928, 1929

Fra fjerde arvegangsklasse arves ikke etter linjer; avgjørende er graden av slektskap. Oldeforeldre og fjernere slektninger arver derfor likt uavhengig av linjen de tilhører.

Er alle oldeforeldre døde arver slektningen som er nærmest beslektet med arvelateren. Avgjørende er antallet av fødsler mellom arvelateren og slektningen.

Mangfoldig beslektete arvinger, § 1927

I en stor familie er det mulig at en arving tilhører forskellige parenteler. Hvis arvingen tilhører første, annen eller tredje arvegangsklasse, arver han sin arvelodd fra hver arvegangsklasse.

Ektefellens arverett

Også arvelaterens ektefelle er arveberettiget (§ 1931 BGB). Ektefellens arverett er avhengig av ekteparets formuesordning. Foruten arvinger av første arvegangsklasse arver ektefellen en fjerdedel etter arverettslige regler.

Har ekteparet ikke avtalt en formuesordning, lever de i Zugewinngemeinschaft, § 1363 ff. BGB. Her arver den overlevende ektefellen en fjerdedel i tillegg (§ 1371 BGB).

Avtalte ekteparet særeie og arver en eller to barn foruten ektefellen arver ektefelle og barna likt (§ 1931 IV BGB).

Foruten arvinger av annen arvegangsklasse eller besteforeldre arver ektefellen en halvpart.

Lever ektefellene i lovbestemt formuesordning (Zugewinngemeinschaft § 1363 ff. BGB) arver gjenlevende ektefelle en fjerdedel i tillegg (§ 1371 BGB), også her.

Når besteforeldre og etterkommere av besteforeldre treffer sammen etter den ovenfor nevnte regel (§ 1926 III BGB) får ektefellen etterkommernes andelen i tilleg.

Hvis det ikke finnes arvinger av første eller annen arvegangsklasse eller besteforeldre arver gjenlevende ektefelle hele arven.

Testamentsrett

Ved å opprette en testament er det mulig å fastlegge en viljesbestemt arverett. Testamentsretten er regulert i §§ 2064 ff. BGB. Testamentet må opprettes i hvertfall personlig (§ 2064 BGB). Enhver person som har fylt seksten år har testasjonsevne. Den som er ikke i stand til å forstår betydningen av viljeserklæringen sin ifølge av sinnslidelse eller nedsatt bevissthet kan ikke opprette testament. I tysk rett finnes forskjellige former av testamenter. En ordentlig testament kan opprettes personlig håndskrevet og underskrevet eller hos en notar. Det håndskrevne testamentet skal inneholde datoen av opprettelsen og testatorens full navn. I nødstilfeller er det også mulig å opprette en testament med tre vitner eller hos borgermesteren av hjembyen sin. En testament kan tilbakekalles ved å opprette en ny testament, ved å ødelegge eller forandre testamenten. Et notartestament gjelder dessuten som tilbakekalt når testatoren tilbaketrekker testamenten fra offentlig oppbevaring hos notaren. Et ektepar kan opprette en felles testament som binder som regel gjenlevende ektefelle. Arvelater har også muligheten til å gi en legat (§ 2147 ff. BGB). Som regel må arvingen utbetale legaten.

Pliktdel

Når testator har ekskludert en etterkommer, ektefellen eller foreldre fra arvefølgen få de en pliktdel (§§ 2303 ff BGB). Pliktdelen utgjør halvparten av lovbestemt arvelod (§ 2303 BGB).

Hvis testatoren har gitt bort noen av sin formue innenfor ti år før arvefallet regnes verdien av gaven som del av arven og den pliktdelsberettigete får en ekstra pliktdel (§ 2325 BGB). Verdien som tilregnes reduseres med en tidel for hvert år.

En Ekstrapliktdel fås også hvis arvelodden etter testamentet er mindre enn arvelodden etter loven (§ 2305).